- Har det helt jævlig

Tunge dager: Ali Halmas (26), opplever tunge dager for tida. Han frykter at han vil bli kastet ut av landet med det første. Foto: Espen Vestgård Pettersson.

LES ALT OM ALI-SAKEN PÅ VÅR SAMLESIDE

ESPEN VESTGÅRD PETTERSSON

Vi treffer Ali utenfor Prix på Melbu sammen med kompisen Øyvind Engen med en NRK-journalist på slep. De har plukker opp saken, og Halmas håper i det lengste at riksmedia kan hjelpe han til å få saken opp for de som kan ta en avgjørelse som kan hjelpe han til å bli i landet.

- Sånn det er nå er det helt håpløst. Jeg har vært her i ti år, føler meg mer norsk enn noe annet, har integrert meg i landet og til og med fått penger til en god utdannelse. Når jeg så skal begynne å jobbe og betale tilbake til staten det som de har gitt meg, vil de kaste meg ut, sier Ali.

- Dagene nå er ikke gode. Jeg har det helt jævlig. Jeg har bare lyst å jobbe og bidra, men det får jeg ikke lov til, sier han.

- Anbefalt å lyve

Ali sier han er født i Nador i Marokko i 8. november 1982 og oppvokst i et område kalt Sidi Ali. Nettopp den uttalelsen, eller mangelen på den er det som skaper problemer for Ali i dag. Da han ble smuglet inn i landet i 1999 ble han arrestert av politiet. Han sier han på oppfordring fra andre ikke sa han kom fra Marokko.

- Andre anbefalte meg å ikke oppgi Marokko som opprinnelsesland. Dette fordi de sa jeg da ville bli sendt rett ut igjen. To uker senere ble jeg forhørt igjen, og da la jeg alle kortene på bordet og fortalte sannheten.

Dette tror ikke Utlendingsnemnda noe på. I svaret på Ali Halmas sin siste anmodning om opphevelse av vedtaket om å ikke innvilge asyl heter det.

”Vi mener det ikke er grunnlag for å omgjøre vedtaket. Ali Halmas har oppgitt andre identiteter i Nederland og Tyskland enn han har oppgitt i Norge, og han kan ikke dokumentere sin identitet med verifiserbare dokumenter. UNE har ingen holdepunkter for at opplysningene han har oppgitt er riktige.”

- Håpløst

Dette synes Ali er håpløst.

- Jeg har jo innrømmet at jeg løy i både Nederland og Tyskland. Men jeg la to uker etter jeg kom til Norge alle kortene på bordet. Jeg var jo bare femten år da jeg kom hit, jeg visste ingenting. Jeg gjorde en feilvurdering der og da, men jeg innrømmet det jo i ettertid. Det var ikke som de tok meg i en løgn eller noe slikt, jeg innrømmet alt.

- Hadde du løyet i samme situasjon i dag?

- Nei. Siden den gang har jeg blitt en voksen og ansvarlig mann. Jeg har lært leksa mi der og hadde ikke gjort det samme igjen, sier Halmas.

- Jeg synes situasjonen er vanskelig. De fordømmer meg og vil ikke høre på hva jeg sier eller svare på spørsmålene jeg stiller.

For i anmodningen om endring av vedtak om utkastelse sendt av Ali 11. mai i år har han vedlagt informasjon om en språktest han tok hos firmaet Tolk 24. I denne testen bekrefter den utdannede tolken Souhail Zariouh at Halmas er fra provinsen i Marokko han selv påstår å komme fra.

I svarbrevet fra UNE heter det at de ikke kan ta denne til følge, og at den ikke har noen innvirkning på saken. Det har ikke lyktes VA å komme i kontakt med saksbehandlerne i UNE denne uken. Det er for tiden en del sykdom i nemnda, men vi skal komme tilbake til den delen av saken så fort vi har mulighet.

- Vil møte personlig

I klagebrevet til UNE skriver Ali også at om denne testen ikke matcher nemndas krav så er han villig til å stille opp på kort varsel for å ta en test i UNE sin regi. Han er også villig til å møte saksbehandler personlig. Dette er ikke tatt hensyn til i vurderingen.
Etter det VA forstår er ikke opplysningen Ali kommer med i forhold til språktesten sterk nok til å få saken vurdert på nytt. Hvorfor Ali da ikke får mulighet til å ta en ny språktest som kan godkjennes av UNE, vites ikke.

I svarbrevet fra UNE står det også: ”Vedtaket må påregnes effektuert dersom klageren ikke forlater landet frivillig.” Det vil si at han som han ved avslagene i 2003, 2005(2 ganger), 2008 og mars 2009 har fått ordre om å forlate landet eller risikere å bli transportert ut med makt. Men så enkelt er det ikke.

Etter en forespørsel sendt til Marokkos ambassade i 2004 hvor Halmas ba om å få verifisert sitt identitet var svaret at de ikke kunne finne Halmas registrert i sine register. Dette på grunn av en lov som sa at barn kun fikk statsborgerskap hvis faren var marokkansk. VA kan med kildegrunnlag i Utlendingsforvaltningens ”Landinfo” bekrefte at en slik lov gjaldt på den tiden.Det hjalp heller ikke at Halmas sin pappa, Boarfra Halmas, er død. Det samme gjelder hans mor, Fatma Tfaha som døde i 1995, 42 år gammel. Alis minner om sin mor er stort sett av sykehusopphold. (Dette er opplysninger som VA ikke har noen mulighet til å bekrefte, og er basert på Ali Halmas sine egne utsagn red.anm.)

- Jeg sto helt alene fra jeg var ganske liten. Og jeg dro til Europa for å få et bedre liv. Jeg hadde ikke papirer, ingenting. Jeg var ung og visste ikke noe om hva jeg trengte. Jeg måtte bare komme meg bort for å skaffe meg et bedre liv. Det livet har jeg skapt her på Melbu og i Hadsel gjennom flere år nå. Og nå vil de sende meg ut. Jeg forstår det ikke. Jeg håper at jeg gjennom å få denne saken ut til flest mulig kan få hjelp fra noen. Det eneste jeg vil er å være i Norge og jobbe. Jeg har integrert meg i landet og er glad i menneskene her. Så jeg håper at dette kan ende godt, men jeg frykter det verste, sier Halmas.

Opplysningene i denne saken stammer fra uttalelser Ali Halmas har kommet med selv, samt skriftlige dokumenter, deriblant flere fra UNE, VA har fått av Ali Halmas selv.